BOLYST I TJELDSUND

Tjeldsund består av flere bygder og et udefinert senter, noe som gir spesielle utfordringer.

Selv om bygdene har gode boligkvaliteter viser det en negativ folketallsutvikling. I tillegg får vi, som resten av regionen, en større andel av eldre innbyggere.

Det kan bety utfordring på tilgang av arbeidskraft i framtiden.

For at folk skal bo i vår kommune kreves det at personen har intekt, enten som lønn, trygd eller annen form for kapitaltilgang. 

Lønn er som oftest et resultat av arbeid, så blir spørsmålet; har vi jobb i regionen til våre inbyggere. 

Vi ser også at folk pendler mellom jobb og bosted. Hvor langt er folk villig til og pendle, det er forskjellig og opp til hver enkel.

Noen sier, «jeg vil jobbe i samme hus som jeg bor!» Mens andre sier det er greit å gå/sykle en halv time. Andre kjører gjerne en til to timer, mens andre igjen uten problemer kan være borte en uke eller en måned. 

Som vi forstår må arbeidsplassen ligge i akseptabel pendler avstand, og akseptabelt bestemmer en selv.

I Tjeldsund har vi holdt rimelig fokus på næringsutvikling over tid. Vi har holdt sterkt fokus på de store arbeidsplassene i den formening at disse kan skape grunnlag for knoppskyting. Vi var også av den oppfatning at klarte vi og få flere arbeidsplasser i Tjeldsund ville vi få flere inbyggere. Men slik fungerer det ikke. Det er ikke automatikk i flere arbeidsplasser i Tjeldsund gir flere innbyggere. Nei her ser vi utslaget i pendler bevegelsen. Vi kan heller ikke tvangsflytte folk. Gjør vi det får vi sansynligvis ikke arbeidskraft. 

Ser vi på pendler statistikken ser vi at mange som bor i Tjeldsund jobber i andre kommunen og det motsatte.

Spørsmål jeg stiller meg; bør næringsarbeidet legges til et regionalt nivå, så får vi gjøre oss atraktive lokalt, for at de som får jobbene flytter til Tjeldsund.

Som tidligere påpekt preges regionen av en eldrende befolkning, dette må vi ta tak i. 

Det som er positivt i regionen er en sterkere satsing i nord innom olje og gass med fokus på Harstad. 

Vi vet også at malmtransport over Narvik havn kommer til og øke kraftig. 

Så ligger det ann til at framskutt jagerflybase legges til Evenes. I tillegg økes aktivitetene i Forsvaret. 

Det er også positivt at høyskolemiljøet i Harstad og Narvik har et sterkere samarbeid, og at Norges brannskole også er med i kunnskapsproduksjonen. 

Alle disse tiltak kommer til og etterspørre kompetent arbeidskraft, har vi den tilgjengelig?

Jeg tror også det er en styrke at Sør-Troms og Ofoten regionråd har et nært sammarbeid. Dette har forsterket seg i arbeidet med jagerflybasen til Evenes. Samarbeidet, mener jeg, må forsterkes og videre utvikkles. Det vil etter min mening gjøre oss mere robust, vi kan samle resurssene og yte et felles påtrykk. 

Vi har også gode relasjoner til rådene i Vesterålen og Lofoten, spesielt på samferdsel og olje/gass.

Regionsamarbeidet mener jeg er viktig, men prioriteringer kommunene mellom kan også skape splid og splittelse. I enkelte saker må vi samlet støtte enkelt kommuner etter sin bestrebelse på å få ting på plass. Innbyggerne i tilstøtende kommuner kan i enkelte saker mene de lider et tap, bli parkert på sidelinjen, og ikke få like mye hjelp som andre kommuner. Dermed kommer trykket fra innbygerne og politikeren velger gå ut av samarbeidet.

For og ha en best mulig beredskap til og takle denne type splid, bør vi legge en strategi.

En metode er å ha et langsiktig formål med sammarbeidet.

Ved å se hva andre vellykkede samarbeid i Norge og utlandet har gjort og har jeg letet litt rundt. 

En arbeidsform, som har vist resultat, er «Foresight», en samlebetegnelse for modeller og arbeidsmetoder der man kombinerer bruk av scenarier med utvikling av strategier, såkalt scenariebasert strategiutvikling.

Det beste norske ordet vi kan bruke på en foresightprosess er framtidsdugnad. En bred prosess er utgangspunktet for strategisk planlegging og aktiv handling der forskjellige scenarioer danner bakteppet for de valg en gjør. Eksperter leder metodearbeidet i bredt sammensatte arbeidsgrupper med deltakere fra næringsliv, kommunal forvaltning og politikk samt forskning- og utdanning – en såkalt triple-helix modell for samfunnsbygging.

De som bor i regionen vil på denne måten selv identifisere utfordringene og sette i verk tiltak og prosjekter. Flere metoder og teknikker settes sammen i en større prosess. Målet er at prosjektet skal ha god forankring og bred involvering i regionen.

Vi gir følgende stikkord for de mål vi setter oss for en foresightprosess:

• Økt samhandling og samarbeid på tvers av kommunegrenser, næringer og fagmiljøer
• Sør-Troms og Ofoten som ett bo- og arbeidsmarked
• Systematisk satsing på innovasjon og forskning
• Bygge sterke kompetansemiljøer
• Styrke samhold og felles identitet
• Tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft
• Utvikle Sør-Troms og Ofoten som en attraktiv region

Prosessen skal peke inn i framtida hvor samarbeidene deltakere blir enige hvor vi går. Satsings områdene skal pekes ut, og vi blir enige om ressursbruken. 

Samarbeidet kan da rettferdiggjøre innsatsområdene å få den breie støtten. 

Når da reaksjonen og kritikken kommer kan en si, -joda, støtter vi nabokommunen nå, vil vi få støtte når vår sak skal løftes fram, den kommer opp senere.

Første milepæl i foresightprosessen er et motivasjonsmøte hvor næringsliv, kulturliv, ildsjeler, finansinstitusjoner, media og politikere deltar.

Etter en god gjennomgang på hva prosessen inneholder og hvilket mulighetsrom det skaper inviteres deltakerne til og si sin mening.

Motivasjonsmøtet konkluderer veien videre.

Ofoten regionråd har besluttet og gå videre med motivasjonsmøte og avventer svar fra Sør-Troms.

Så tilbake til Tjeldsunds utfordringer.

Som du sikkert ser, henger regionen sammen. Må si som Jan P. Syse sa det så godt; «Det er bedre og henge sammenen enn og henge hver for oss!» 

En liten runde på Facebock ga dette resultat når jeg spurte:

Tjeldsund kommunestyre skal ha en temadag med overskrift "Bolyst i Tjeldsund".

Før vi går i møte søker vi tips og ideer.

Derfor spør jeg deg om du har innspill til temamøter.

Spørsmålet er: 

-Hva mener du hinder folk i og flytte til Tjeldsund?

-Hva mener du står i veien?

Svar: 

• Manglende butikker
• For lite hus
• manglende botilbud til ungdom i etableringsfasen
• for høye kommunale avgifter
• dårlig med jobbmuligheter
• manglende aktiviteter for unge
• Innbyggerne selger Tjeldsund for dårlig
• Lytter for lite til de som flytter ut
• Kollektivtransport for dårlig
• For dårlig trykk på vannet, spesilet på Hinnøya
• Kommunen må komme bort fra småstillinger
• ikke tilgang på tomme gårdsbruk
• bygdekrangel