Hvilken utfordringer står byene ovenfor om 15 til 20 år?

Jeg tror, i dagens samfunn, at dette spørsmålet er vi lite opptatt av. Vi er sikkert av den formening at de står trykt.

Ja, gjør de nå det?

Ett av argumentene er at butikkene har et godt mangfold, slik at du på en rask måte kan få dekket dine kjøpebehov. Det aller beste er store kjøpesenter, med god parkeringsplass. Vi ser at de fleste byene smykker seg med å være en - «god handelsby med flere kjøpesenter».

Hva er nå egentlig et kjøpesenter? 

Jeg har min egen tolkning av det, oppfatter kjøpesenter som et "galleri for samtid,- og brukskunst».

Så er det sikker noen som spør seg; -»hva mener han med det?»-.

CC Mulle, Las Palmas Gran Canaria har flere kinoer.

Jo, for det første, kjøpesenter er en sosial møteplass. Det er bra. Her kan du treffe kjente, ta en kopp kaffe eller andre bespisningstilbud. Ser også flere steder i Europa at kinoer legges inn i kjøpesenterene. Det vil være med på å styrke tilstrømningen. Noen steder er de så lure at de lager barneplassering med alskens lekeapparater. 

Et galleri fungerer også som en møteplass.

Så var det samtid,- og brukskunst.

Det meste av det som produseres, og skal selges til en bruker, har et kunstnerisk tilsnitt. Kunstnere, grafikere og designere bruker mye tid på å utforme et produkt som skiller seg ut. Dette kun for å få din oppmerksomhet og gjør sitt til at du som kunde kjøper det. 

Her står produktet ovenfor to dilemmaer. 

Som kunde må du har råd til å kjøpe produktet, du må også oven for deg selv forsvare kjøpet. For de aller fleste blir det å gå rundt på butikkene, se og løfte/kjenne på produktene. Liker du form og fargen, nikker du og smiler. Mener du det er horribelt, himler du gjerne med øynene og rister oppgitt på hodet. Kommentaren blir som ofte, "til DEN prisen". 

Så treffer du noen kjente, setter dere ned for å slå av en prat og diskusjonen går flittig om det dere har sett . Kanskje har du investert i litt samtid/brukskunst i form av en bukse, gardiner eller en ny fiskesnelle. 

Mye likt det som skjer på gallerier.

Så til framtiden. 

Hva vil skje med de viktige kjøpesenterene i byene, vil de overlev og hva gjør vi dersom de forsvinner?

Morten Ragnøy Ednes, prosjektleder i byutvikling, Norsk Forum sier i sin artikkel. "Rundt om i verden trues flere og flere kjøpesentre av konkurs. De utkonkurreres av netthandelen."  

Norge er et av de land i verden med godt utbygget digitale veier, og det kommer mer. Dette gir oss den mulighet at vi kan sitte på den ytterste holme og lete oss fram til de mest utsøkte produkter for en billig penge, kjøpe de på nett å få de levert på døra.

Selv i dag går det forbrukere rundt på butikker og prøver produkter, finner nettadressen å går hjem og kjøper de på nett til adskillig lavere pris. Jo flere som bruker denne metoden, desto vanskelig blir det å overleve som butikk.

Jo, det er sikkert rett, men vi trenger kolonial varer, de kan jo ikke handles på nett.

Er ikke så sikker på det. Matvarer er jo ikke det morsomste og handle, så skal det også gjøres etter arbeidstid, før middag. Og denne øvelsen gjør de fleste samtidig, da blir det fort kø.

En om du gjennom Internett kunne sette deg i "roden og freden", besøke den virtuelle butikken, som egentlig er et lager, gå inn plukke ut de varer du ønsket satte de i bestilling og betalte.

Hjemme utenfor huset har du et skap med tre rom, kjøling, romtemperert og frys. Hit kommer budbringeren med varene i løpet av dagen. Når du kommer hjem kan du gå i skape og hente kolonialvarene.

Kanskje sier du,- "en slik verden vil jeg ikke leve i"-. 

Mulig det, men la meg fortelle en sann historie.

På begynnelse av 1990 årene holdt ungdomsrådet i ETS en konferanse.

En av ungdommene holdt et innlegg om den digitale revolusjon. Her pekte han på hvilke endringer han mente ville komme. 

Ungdomen sa klart nei, et slikt samfunn vil vi ikke leve i. Det meste av det han pekte på er et faktum i dag og vi ser ut til å trives med det.

Utfordringen vi står ovenfor når teknologien overtar er. Hva skal du bruke den oppsparte tiden til?

Det kommer jeg tilbake med ved en senere anledning.

God reise inn i fremtiden.

Så var året 2012 historie og vi står på terskelen til året 2013.

Mange spør seg, hva har vi i vente? 

Det er vanskelig å spå om framtida, så klok av erfaring ønsker jeg og starte med følgende sitat; "Ingen kjenner dagen før solen går ned." 

Så kan en gjøre seg noen betraktninger for det nye året, som også en del synsere har gjort. Også jeg har noen formeninger om året vi går inn i.

Enkelte hevder 2013 blir helt kanon og forventer vekst i Kina og USA. Situasjonen i Europa er kanskje ikke de beste og utsiktene er ikke særlig bedre på kort sikt. Norsk økonomi står seg gått når verden etterspør våre råvarer, og er villig til å betale godt for den. Det forventes heller ikke nevneverdig renteøkning i 2013, noe som gir rom for investering, både i bedrifter og privat forbruk. 

En sterk nasjonal økonomi gir oss større mulighet for økt privat forbruk. Utfordringen kan da bli at vi i større grad bruker penger i utlandet. Stadig flere av oss legger ut på lengre utenlandsferier. Vi legger dermed penger våre igjen i lavkostland, i steden for og bruke de hjemme. Det signaliseres også at hyttemarked har stagnert. Vi velger heller å kjøpe oss gode billige boliger i Spania. Når flyreisen, fra en norsk flyplass, blir billigere en hva det koster å parkere privatbilen på flyplassen, ja da blir valget gjerne at vi kjøper oss inn ferieboliger i varmen. Det er jo litt mer stas å få seg hus i Alikante eller Las Palmas, for det har vi alltid ønsket oss.

En annen effekt av våre endrede ferievaner vil sannsynligvis gi utfordringer for opplevelsesindustrien i Norge. Det blir lite penger igjen til å ta del i lokale tilstelninger. Det er ikke så farlig heller, vi har jo opplevd adskillige mer spektakulære begivenheter i utlandet og er i liten grad sulten på noe lokalt. Det blir også en utfordring å trekke utlendinger til Norge, når vi er så kostbare at selv normenn ikke har råd til å bruke tilbudet i eget land. 

I Nord-Norge har vi over tid sett nedgang i folketallet. 2012 var et unntak med positive tall. Vekst i folketallet nasjonalt er innvandring, hevdes det. Vår del av landet har nok høstet av dette. Vanskelige tider i Europa gjør sitt til at arbeidessøkere trekker til Norge. 

Olje og gass fokus i nord skaper optimisme her. Det etableres nye arbeidsplasser direkte og indirekte, noe som er med på å trekke folk til landsdelen. Vi ser i de områdene hvor det etableres arbeidsplasser, skjer det også tilflytning. 

Med vekst i Asia og USA, kan vi forvente at olje og gassprisen holder seg.

Det synes som at i gode tider stiller folk krav til et sikkrere samfunn og forventer at det offentlige har god beredskap, slik at krisene blir minimale. Ordet 0-tolleranse dukker stadig opp, og politikerne kappes om å bringe "gode tiltak" til Stortinget.

For Tjeldsund er det god musikk. Vi er kanskje den kommunen i landet, som er størst på samfunnsikkerhet og beredskap, sett i forhold til folketallet. De største virksomhetene eies av staten og er unik på sin måte. Ramsund Orlogsstasjon er landets nordligste sjøforsvarsbase og Norges brannskole den eneste utdanningsinstitusjonen for brannfolk i landet.

Med de store investeringer som nå foretas i Ramsund, viser det med tydelighet at det er vilje til satsing her. Med en sterkere fokus i nordområdet vil Ramsund utvikle seg og skape flere nye arbeidsplasser, som i neste omgang trekker nye innbyggere til vår del av regionen.

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, som har ansvaret for Norges brannskole, signaliserer satsing og utvikling av øvingsfeltet. Ny utdanningsreform er på trappene og brannskolen kan bli en fagskole hvor hovedfokuset legges til Fjelldal. Det vil gi kraftig vekst for skolen og flere nye arbeidsplasser. Med disse ressursene lokalisert til Tjeldsund, ser vi muligheten for å etablere et beredskapssenter på Fjelldal. Senteret vil ha som mål og levere kompetanseutvikling i det området som Ramsund Orlogsstasjon og Norges brannskole ikke dekker i dag. 

Sør-Troms,- og Ofotregionen har uanede muligheter for vekst og utvikling. I Narvik satses det på transport og loggistikk hvor knutepunktet mellom bane og sjø er unikt. Dette virksomhetsområde er under sterk utvikling og vil gi store ringvirkninger. Harstad har befestet seg som en lokasjon for olje og gass administrasjon, noe som vil gi mulighet for flere leverandører direkte og indirekte til å etablere seg i regionen. 

Framskutt jagerbase på Evenes vil uten tvil trekke til seg ny virksomhet og kanskje gis nye etableringer, som vi på det det nåværende tidspunkt ikke ser rekkevidden av.

Kanskje blir veksten i vår region så sterk at den trekker til seg nye innbyggere, som i neste omgang kan gi opplevelsindustrien i vår region et nytt marked.

Gjennom flere samarbeidsprosjektet har Sør-Troms og Ofoten vist å stå sammen for felles mål og støttet hverandre, det har gitt resultat.

Regionenes mål for det nye året må være og ta den erfaringen med seg for i neste omgang sette i gang arbeidet med: "Å samle resursene i Sør-Troms og Ofoten mot et felles mål for framtiden!"

Velkommen til et godt nytt år!