Hvilken utfordringer står byene ovenfor om 15 til 20 år?

Jeg tror, i dagens samfunn, at dette spørsmålet er vi lite opptatt av. Vi er sikkert av den formening at de står trykt.

Ja, gjør de nå det?

Ett av argumentene er at butikkene har et godt mangfold, slik at du på en rask måte kan få dekket dine kjøpebehov. Det aller beste er store kjøpesenter, med god parkeringsplass. Vi ser at de fleste byene smykker seg med å være en - «god handelsby med flere kjøpesenter».

Hva er nå egentlig et kjøpesenter? 

Jeg har min egen tolkning av det, oppfatter kjøpesenter som et "galleri for samtid,- og brukskunst».

Så er det sikker noen som spør seg; -»hva mener han med det?»-.

CC Mulle, Las Palmas Gran Canaria har flere kinoer.

Jo, for det første, kjøpesenter er en sosial møteplass. Det er bra. Her kan du treffe kjente, ta en kopp kaffe eller andre bespisningstilbud. Ser også flere steder i Europa at kinoer legges inn i kjøpesenterene. Det vil være med på å styrke tilstrømningen. Noen steder er de så lure at de lager barneplassering med alskens lekeapparater. 

Et galleri fungerer også som en møteplass.

Så var det samtid,- og brukskunst.

Det meste av det som produseres, og skal selges til en bruker, har et kunstnerisk tilsnitt. Kunstnere, grafikere og designere bruker mye tid på å utforme et produkt som skiller seg ut. Dette kun for å få din oppmerksomhet og gjør sitt til at du som kunde kjøper det. 

Her står produktet ovenfor to dilemmaer. 

Som kunde må du har råd til å kjøpe produktet, du må også oven for deg selv forsvare kjøpet. For de aller fleste blir det å gå rundt på butikkene, se og løfte/kjenne på produktene. Liker du form og fargen, nikker du og smiler. Mener du det er horribelt, himler du gjerne med øynene og rister oppgitt på hodet. Kommentaren blir som ofte, "til DEN prisen". 

Så treffer du noen kjente, setter dere ned for å slå av en prat og diskusjonen går flittig om det dere har sett . Kanskje har du investert i litt samtid/brukskunst i form av en bukse, gardiner eller en ny fiskesnelle. 

Mye likt det som skjer på gallerier.

Så til framtiden. 

Hva vil skje med de viktige kjøpesenterene i byene, vil de overlev og hva gjør vi dersom de forsvinner?

Morten Ragnøy Ednes, prosjektleder i byutvikling, Norsk Forum sier i sin artikkel. "Rundt om i verden trues flere og flere kjøpesentre av konkurs. De utkonkurreres av netthandelen."  

Norge er et av de land i verden med godt utbygget digitale veier, og det kommer mer. Dette gir oss den mulighet at vi kan sitte på den ytterste holme og lete oss fram til de mest utsøkte produkter for en billig penge, kjøpe de på nett å få de levert på døra.

Selv i dag går det forbrukere rundt på butikker og prøver produkter, finner nettadressen å går hjem og kjøper de på nett til adskillig lavere pris. Jo flere som bruker denne metoden, desto vanskelig blir det å overleve som butikk.

Jo, det er sikkert rett, men vi trenger kolonial varer, de kan jo ikke handles på nett.

Er ikke så sikker på det. Matvarer er jo ikke det morsomste og handle, så skal det også gjøres etter arbeidstid, før middag. Og denne øvelsen gjør de fleste samtidig, da blir det fort kø.

En om du gjennom Internett kunne sette deg i "roden og freden", besøke den virtuelle butikken, som egentlig er et lager, gå inn plukke ut de varer du ønsket satte de i bestilling og betalte.

Hjemme utenfor huset har du et skap med tre rom, kjøling, romtemperert og frys. Hit kommer budbringeren med varene i løpet av dagen. Når du kommer hjem kan du gå i skape og hente kolonialvarene.

Kanskje sier du,- "en slik verden vil jeg ikke leve i"-. 

Mulig det, men la meg fortelle en sann historie.

På begynnelse av 1990 årene holdt ungdomsrådet i ETS en konferanse.

En av ungdommene holdt et innlegg om den digitale revolusjon. Her pekte han på hvilke endringer han mente ville komme. 

Ungdomen sa klart nei, et slikt samfunn vil vi ikke leve i. Det meste av det han pekte på er et faktum i dag og vi ser ut til å trives med det.

Utfordringen vi står ovenfor når teknologien overtar er. Hva skal du bruke den oppsparte tiden til?

Det kommer jeg tilbake med ved en senere anledning.

God reise inn i fremtiden.

Så var året 2012 historie og vi står på terskelen til året 2013.

Mange spør seg, hva har vi i vente? 

Det er vanskelig å spå om framtida, så klok av erfaring ønsker jeg og starte med følgende sitat; "Ingen kjenner dagen før solen går ned." 

Så kan en gjøre seg noen betraktninger for det nye året, som også en del synsere har gjort. Også jeg har noen formeninger om året vi går inn i.

Enkelte hevder 2013 blir helt kanon og forventer vekst i Kina og USA. Situasjonen i Europa er kanskje ikke de beste og utsiktene er ikke særlig bedre på kort sikt. Norsk økonomi står seg gått når verden etterspør våre råvarer, og er villig til å betale godt for den. Det forventes heller ikke nevneverdig renteøkning i 2013, noe som gir rom for investering, både i bedrifter og privat forbruk. 

En sterk nasjonal økonomi gir oss større mulighet for økt privat forbruk. Utfordringen kan da bli at vi i større grad bruker penger i utlandet. Stadig flere av oss legger ut på lengre utenlandsferier. Vi legger dermed penger våre igjen i lavkostland, i steden for og bruke de hjemme. Det signaliseres også at hyttemarked har stagnert. Vi velger heller å kjøpe oss gode billige boliger i Spania. Når flyreisen, fra en norsk flyplass, blir billigere en hva det koster å parkere privatbilen på flyplassen, ja da blir valget gjerne at vi kjøper oss inn ferieboliger i varmen. Det er jo litt mer stas å få seg hus i Alikante eller Las Palmas, for det har vi alltid ønsket oss.

En annen effekt av våre endrede ferievaner vil sannsynligvis gi utfordringer for opplevelsesindustrien i Norge. Det blir lite penger igjen til å ta del i lokale tilstelninger. Det er ikke så farlig heller, vi har jo opplevd adskillige mer spektakulære begivenheter i utlandet og er i liten grad sulten på noe lokalt. Det blir også en utfordring å trekke utlendinger til Norge, når vi er så kostbare at selv normenn ikke har råd til å bruke tilbudet i eget land. 

I Nord-Norge har vi over tid sett nedgang i folketallet. 2012 var et unntak med positive tall. Vekst i folketallet nasjonalt er innvandring, hevdes det. Vår del av landet har nok høstet av dette. Vanskelige tider i Europa gjør sitt til at arbeidessøkere trekker til Norge. 

Olje og gass fokus i nord skaper optimisme her. Det etableres nye arbeidsplasser direkte og indirekte, noe som er med på å trekke folk til landsdelen. Vi ser i de områdene hvor det etableres arbeidsplasser, skjer det også tilflytning. 

Med vekst i Asia og USA, kan vi forvente at olje og gassprisen holder seg.

Det synes som at i gode tider stiller folk krav til et sikkrere samfunn og forventer at det offentlige har god beredskap, slik at krisene blir minimale. Ordet 0-tolleranse dukker stadig opp, og politikerne kappes om å bringe "gode tiltak" til Stortinget.

For Tjeldsund er det god musikk. Vi er kanskje den kommunen i landet, som er størst på samfunnsikkerhet og beredskap, sett i forhold til folketallet. De største virksomhetene eies av staten og er unik på sin måte. Ramsund Orlogsstasjon er landets nordligste sjøforsvarsbase og Norges brannskole den eneste utdanningsinstitusjonen for brannfolk i landet.

Med de store investeringer som nå foretas i Ramsund, viser det med tydelighet at det er vilje til satsing her. Med en sterkere fokus i nordområdet vil Ramsund utvikle seg og skape flere nye arbeidsplasser, som i neste omgang trekker nye innbyggere til vår del av regionen.

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, som har ansvaret for Norges brannskole, signaliserer satsing og utvikling av øvingsfeltet. Ny utdanningsreform er på trappene og brannskolen kan bli en fagskole hvor hovedfokuset legges til Fjelldal. Det vil gi kraftig vekst for skolen og flere nye arbeidsplasser. Med disse ressursene lokalisert til Tjeldsund, ser vi muligheten for å etablere et beredskapssenter på Fjelldal. Senteret vil ha som mål og levere kompetanseutvikling i det området som Ramsund Orlogsstasjon og Norges brannskole ikke dekker i dag. 

Sør-Troms,- og Ofotregionen har uanede muligheter for vekst og utvikling. I Narvik satses det på transport og loggistikk hvor knutepunktet mellom bane og sjø er unikt. Dette virksomhetsområde er under sterk utvikling og vil gi store ringvirkninger. Harstad har befestet seg som en lokasjon for olje og gass administrasjon, noe som vil gi mulighet for flere leverandører direkte og indirekte til å etablere seg i regionen. 

Framskutt jagerbase på Evenes vil uten tvil trekke til seg ny virksomhet og kanskje gis nye etableringer, som vi på det det nåværende tidspunkt ikke ser rekkevidden av.

Kanskje blir veksten i vår region så sterk at den trekker til seg nye innbyggere, som i neste omgang kan gi opplevelsindustrien i vår region et nytt marked.

Gjennom flere samarbeidsprosjektet har Sør-Troms og Ofoten vist å stå sammen for felles mål og støttet hverandre, det har gitt resultat.

Regionenes mål for det nye året må være og ta den erfaringen med seg for i neste omgang sette i gang arbeidet med: "Å samle resursene i Sør-Troms og Ofoten mot et felles mål for framtiden!"

Velkommen til et godt nytt år!

BOLYST I TJELDSUND

Tjeldsund består av flere bygder og et udefinert senter, noe som gir spesielle utfordringer.

Selv om bygdene har gode boligkvaliteter viser det en negativ folketallsutvikling. I tillegg får vi, som resten av regionen, en større andel av eldre innbyggere.

Det kan bety utfordring på tilgang av arbeidskraft i framtiden.

For at folk skal bo i vår kommune kreves det at personen har intekt, enten som lønn, trygd eller annen form for kapitaltilgang. 

Lønn er som oftest et resultat av arbeid, så blir spørsmålet; har vi jobb i regionen til våre inbyggere. 

Vi ser også at folk pendler mellom jobb og bosted. Hvor langt er folk villig til og pendle, det er forskjellig og opp til hver enkel.

Noen sier, «jeg vil jobbe i samme hus som jeg bor!» Mens andre sier det er greit å gå/sykle en halv time. Andre kjører gjerne en til to timer, mens andre igjen uten problemer kan være borte en uke eller en måned. 

Som vi forstår må arbeidsplassen ligge i akseptabel pendler avstand, og akseptabelt bestemmer en selv.

I Tjeldsund har vi holdt rimelig fokus på næringsutvikling over tid. Vi har holdt sterkt fokus på de store arbeidsplassene i den formening at disse kan skape grunnlag for knoppskyting. Vi var også av den oppfatning at klarte vi og få flere arbeidsplasser i Tjeldsund ville vi få flere inbyggere. Men slik fungerer det ikke. Det er ikke automatikk i flere arbeidsplasser i Tjeldsund gir flere innbyggere. Nei her ser vi utslaget i pendler bevegelsen. Vi kan heller ikke tvangsflytte folk. Gjør vi det får vi sansynligvis ikke arbeidskraft. 

Ser vi på pendler statistikken ser vi at mange som bor i Tjeldsund jobber i andre kommunen og det motsatte.

Spørsmål jeg stiller meg; bør næringsarbeidet legges til et regionalt nivå, så får vi gjøre oss atraktive lokalt, for at de som får jobbene flytter til Tjeldsund.

Som tidligere påpekt preges regionen av en eldrende befolkning, dette må vi ta tak i. 

Det som er positivt i regionen er en sterkere satsing i nord innom olje og gass med fokus på Harstad. 

Vi vet også at malmtransport over Narvik havn kommer til og øke kraftig. 

Så ligger det ann til at framskutt jagerflybase legges til Evenes. I tillegg økes aktivitetene i Forsvaret. 

Det er også positivt at høyskolemiljøet i Harstad og Narvik har et sterkere samarbeid, og at Norges brannskole også er med i kunnskapsproduksjonen. 

Alle disse tiltak kommer til og etterspørre kompetent arbeidskraft, har vi den tilgjengelig?

Jeg tror også det er en styrke at Sør-Troms og Ofoten regionråd har et nært sammarbeid. Dette har forsterket seg i arbeidet med jagerflybasen til Evenes. Samarbeidet, mener jeg, må forsterkes og videre utvikkles. Det vil etter min mening gjøre oss mere robust, vi kan samle resurssene og yte et felles påtrykk. 

Vi har også gode relasjoner til rådene i Vesterålen og Lofoten, spesielt på samferdsel og olje/gass.

Regionsamarbeidet mener jeg er viktig, men prioriteringer kommunene mellom kan også skape splid og splittelse. I enkelte saker må vi samlet støtte enkelt kommuner etter sin bestrebelse på å få ting på plass. Innbyggerne i tilstøtende kommuner kan i enkelte saker mene de lider et tap, bli parkert på sidelinjen, og ikke få like mye hjelp som andre kommuner. Dermed kommer trykket fra innbygerne og politikeren velger gå ut av samarbeidet.

For og ha en best mulig beredskap til og takle denne type splid, bør vi legge en strategi.

En metode er å ha et langsiktig formål med sammarbeidet.

Ved å se hva andre vellykkede samarbeid i Norge og utlandet har gjort og har jeg letet litt rundt. 

En arbeidsform, som har vist resultat, er «Foresight», en samlebetegnelse for modeller og arbeidsmetoder der man kombinerer bruk av scenarier med utvikling av strategier, såkalt scenariebasert strategiutvikling.

Det beste norske ordet vi kan bruke på en foresightprosess er framtidsdugnad. En bred prosess er utgangspunktet for strategisk planlegging og aktiv handling der forskjellige scenarioer danner bakteppet for de valg en gjør. Eksperter leder metodearbeidet i bredt sammensatte arbeidsgrupper med deltakere fra næringsliv, kommunal forvaltning og politikk samt forskning- og utdanning – en såkalt triple-helix modell for samfunnsbygging.

De som bor i regionen vil på denne måten selv identifisere utfordringene og sette i verk tiltak og prosjekter. Flere metoder og teknikker settes sammen i en større prosess. Målet er at prosjektet skal ha god forankring og bred involvering i regionen.

Vi gir følgende stikkord for de mål vi setter oss for en foresightprosess:

• Økt samhandling og samarbeid på tvers av kommunegrenser, næringer og fagmiljøer
• Sør-Troms og Ofoten som ett bo- og arbeidsmarked
• Systematisk satsing på innovasjon og forskning
• Bygge sterke kompetansemiljøer
• Styrke samhold og felles identitet
• Tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft
• Utvikle Sør-Troms og Ofoten som en attraktiv region

Prosessen skal peke inn i framtida hvor samarbeidene deltakere blir enige hvor vi går. Satsings områdene skal pekes ut, og vi blir enige om ressursbruken. 

Samarbeidet kan da rettferdiggjøre innsatsområdene å få den breie støtten. 

Når da reaksjonen og kritikken kommer kan en si, -joda, støtter vi nabokommunen nå, vil vi få støtte når vår sak skal løftes fram, den kommer opp senere.

Første milepæl i foresightprosessen er et motivasjonsmøte hvor næringsliv, kulturliv, ildsjeler, finansinstitusjoner, media og politikere deltar.

Etter en god gjennomgang på hva prosessen inneholder og hvilket mulighetsrom det skaper inviteres deltakerne til og si sin mening.

Motivasjonsmøtet konkluderer veien videre.

Ofoten regionråd har besluttet og gå videre med motivasjonsmøte og avventer svar fra Sør-Troms.

Så tilbake til Tjeldsunds utfordringer.

Som du sikkert ser, henger regionen sammen. Må si som Jan P. Syse sa det så godt; «Det er bedre og henge sammenen enn og henge hver for oss!» 

En liten runde på Facebock ga dette resultat når jeg spurte:

Tjeldsund kommunestyre skal ha en temadag med overskrift "Bolyst i Tjeldsund".

Før vi går i møte søker vi tips og ideer.

Derfor spør jeg deg om du har innspill til temamøter.

Spørsmålet er: 

-Hva mener du hinder folk i og flytte til Tjeldsund?

-Hva mener du står i veien?

Svar: 

• Manglende butikker
• For lite hus
• manglende botilbud til ungdom i etableringsfasen
• for høye kommunale avgifter
• dårlig med jobbmuligheter
• manglende aktiviteter for unge
• Innbyggerne selger Tjeldsund for dårlig
• Lytter for lite til de som flytter ut
• Kollektivtransport for dårlig
• For dårlig trykk på vannet, spesilet på Hinnøya
• Kommunen må komme bort fra småstillinger
• ikke tilgang på tomme gårdsbruk
• bygdekrangel 

Spanjolene fanget ideen.

Etter Lofast har E- 10 gjennom Kongsvik fått større trafikk, spesielt tungtransport. Det har medført krav om bedre trafikksikkerhet langs veien på Hinnøya, spesielt Staksvold mot allerede etablert fortau i Kongsvika. Kommunen har i samarbeid med Fylkeskommunen laget gang og sykkelsti gjennom Staksvold.

Flaskehalesn nå er kryssing av elva med bru. Her er beløpet så høyt at trafikksikkerhetsmidler ikke kan benyttes.

Når en bru skal benyttes, som gang og sykkelsti, må den være laget slik at traktor med brøyteutstyr kan rydde den om vinteren. Det krever et ganske omfattende arbeid og investering.

Fylkeskommunen hadde ikke avsatt midler til dette og kunne således ikke sette i gang arbeidet. Men fortsatt er det en flaskehals med risiko for myke trafikanter.

Jeg lurte leng på hvordan det kunne løses.

En ting viste jeg, dersom vi skulle få en kryssing av elva måtte kreativiteten utfordres.

Jeg funderte på hvordan en kunne lage en instalasjon, som var så lett at den kunne henges på eksisterende bru. Det var sikkert løsbart, men hvordan skulle vi få den brøytet?

Etter flere runder med meg selv fikk jeg en ide. Enn om en laget et rør. Det kunne være så lett at montering på eksisterende bru var mulig. Størrelsen burde være slik at to barnevogner kunne møtes. Brøyting var ikke nødvendig for det var jo tett. Her hadde vi en lett og enkel konstruksjon, som burde tas nærmere til vurdering. I tillegg, dersom dette var løsbart, kunne Vegvesenet spare mange penger ved og legge silke bruer tilsvarende steder i landet.

Jeg foreslo ideen til Vegvesenet, men her må jeg si at forslaget falt på ufruktbar jord.

Ingen respons var og merke, og ideen ble lagt bort.

Kanskje hadde Vegvesenet rett. Dette var en urealistisk ide kastet frem av en litt for ivrig og kreativ ordfører.

Saken ble ikke videreført og Vegvesenet leter fortsatt ette penger, om de finner noe vites ikke.

Og så....... Jeg kommer akkurat fra en studietur i San Sebastian, Spania. En av dagene besøkte vi Bilbao. Vi tok buss fra San Sebastin til Bilbao, ca. en time. Jeg må jo også skyte inn at de har gode motorveier, med midtskille. Og med to kjørefelt i hver retning blir det litt bredde.

Rett for vi kom inn til Bilbaos veibommen fikk jeg øye på noe interesant. Der over motorveien var det en gangbru som lignet et rør. Vel nok manglet det tak, men konstruksjonen var der, (så snør

det svært lite i Spania ;-) ). Enkle grep for å få den lukket har vært mulig.

Så konklusjonen ble:

Spanjolene fanget ideen.

Offentlig arbeidsplasser er også arbeidsplasser.

Ser i dagens leder at Tjeldsund står i en god posisjon når det er økonomisk krise i verden. ”Offentlige arbeidsplasser er tryggere”, blir det hevdet. Det er riktig så lenge en klarer og beholde dem. Derfor har vi en vedvarende kamp for å beholde og utvikle de etableringene som er i vår kommune. Den største arbeidsplassen i Tjeldsund er Forsvaret med 250 – 300 arbeidsplasser. Norges brannskole med 60+ og Tjeldsund kommune ca. 150.
Det som lederen ikke har registrert er at disse offentlige etablering er storforbruker av næringslivet i Ofot,- og Sør-Troms regionen.
Nedstenging av Olavsvern i Tromsø vil helt klart forsterke og utvikle forsvaret i Ramsund. Noe som i neste omgang gir flere oppdrag til næringslivet i vår region. Skulle det motsatte skje med Olavsvern, uten at det blir en kolossal vekst i Forsvare, (lik det vi hadde på 70 tallet), vil det med stor sannsynlighet merkes i negativ retning for næringslivet.
Vi kommer til og kjempe for å beholde det vi har, og samtidig gjøre vårt for at disse etableringene skal kunne fornye og utvikle seg.

Hva gjør en ordfører i ferien.

For mange er ferien forbunnet med reising i eget land eller til utlandet.
I mitt virke blir denne delen overstimulert, så når ferien kommer er ikke reising høyt prioritert.
Når været i tilegg er fint ser jeg heller ikke behovet for å stikke av. Nei da har Tjeldsund nok og by på, fra hav til fjell, ……og så må det jo være noe bra her mens så mange kommer hit på ferie.
I løpet av det siste året har en gruppe mennesker satt seg som mål og få på plass åtte merkaløyper på Myklebostad, som de har valgt og kalle ”Åtte flåtte mål”.
Dette måtte prøves, så en vakker solskinnsdag var det bare og pakke tursekken, ta med fruen og gi jernet.
Turen og målet denne gang blei ”Teltskogen”, som ligger på Breivikfjellet mot Helligtinden.
Løypestart er ved Brustranda like ved Storvannet. Her følges skogsveien mot Vassbottenmyra. Når vi kommer til Bjørken bøyer vi av på skogsveien, som går mot Revmoan og videre til Fossen. Veien ligger i et lunt område og trærne får vokse i gunstig landskap. Etter ca. 1 km. kommer vi til et nytt veiskille og bøyer av opp mot Breivikfjellet. Løypa er godt merka og jo lengre opp vi kommer, jo lavere blir trærne. Oppe på Berivikfjellet er det nesten ikke trær, så her er det lett og forflytte seg på svabergene. Litt frisk vind fra NØ er med på å holde plagsomme insekter på avstand. Vi fortsetter mot foten av Helligtinden, kommer fram til Teltskogen hvor fjellbjørk og slett skogbunn gir gode vilkår for telting. Under en liten varde finner vi en boks med bok og kart i. Noen besøkende hadde vært før oss. Vi la også igjen noen ord i boka før vi gikk mot et bekkefare, like ved varden. Her gjorde vi opp ild for kaffekoking og pølsegrilling. Etter forsvarlig slukking av det lille arnestedet beslutte vi og legge turen om Reinjærvannet og mot et av de andre målene, ”Øndreholten”.
Vi fulgte Breivikfjellet mot Kilstad. En del kupert terreng måtte forseres, med ok. tur.
Kom fram til varden på Øndreholten, gjorde våre notater i boka, før vi satte kursen hjem. Det var merka mellom Øndreholten og Kilstafjellet, vi fulgte løypa fram til merkingen mellom Brustranda og Kilstafjellet, bøyde av mot Brustranda. Løypa førte oss til Engnakken og videre ned til Brustranda.
Dette var en liten tur som er gjennomførbar for de fleste. Tjeldsund kan også by på mange løyper rundt i kommunen. For de som liker og ferdes i naturen kan jeg anbefale at du kikker deg om i kommunen, så vil du sikkert finne løyper og turer som tilfredsstiller det meste av behov.
God tur i Tjeldsund.